EU-merking
Reguleringer for EU-merking av dekk
1. november 2013 ble dekkmerking obligatorisk for de fleste personbil-, varebil- og lastebildekk som ble produsert etter 30. juni 2012 og solgt i EU.
Disse merkene er innført for å forbedre dekkenes sikkerhet og miljøegenskaper, samt for å hjelpe forbrukerne med å ta et informert valg.
Dekkene er nå merket med klassifiseringer for rullemotstand, våtgrep og ekstern støy.
Dekkprodusentene er forpliktet til å oppgi denne informasjonen på sine nettsider og i produktlitteraturen.
Dekkforhandlerne må også vise klassifiseringsinformasjonen fra etiketten før kundene velger dekk, og sammen med fakturaen.
Etikettene bruker den velkjente fargekodingen som man finner på hvitevarer og biler. Som i eksempelet til venstre.
Nedenfor følger en forklaring av de tre kategoriene som utgjør merket.
Graderingen til venstre på etiketten angir rullemotstand.
Klassifiseringen går fra «A», som er den høyeste, til «G», som er den laveste. EU har bestemt at karakteren «D» skal være en tom kategori. Det betyr at hvis et dekk ikke kvalifiserer for en «C»-klassifisering i rullemotstand, vil det bli klassifisert med en «E».
Rullemotstand er et mål på dekkets miljøegenskaper. Jo høyere stigning, desto lavere rullemotstand. Rullemotstand er den kraften som må overvinnes av motoren på et kjøretøy for å bevege dekket. Enkelt sagt betyr lavere rullemotstand at dekket bruker mindre energi på å tilbakelegge en viss avstand.
Lav rullemotstand kan også gi bedre drivstofføkonomi.
Graderingen til høyre på etiketten viser våtgrep.
Våtgrepet måles ved hjelp av en standardtest. I likhet med rullemotstanden er det slik at jo høyere karakteren er, desto bedre presterer dekket i testen.
Våtfriksjonstesten er utformet for å gi sammenlignbare resultater mellom dekk. Dette er svært vanskelig å oppnå, siden friksjonen på testoverflaten og omgivelsestemperaturen påvirker målingene i stor grad.
Testprosessen tar hensyn til disse faktorene, slik at de observerte resultatene må legges inn i en beregning som bruker koeffisienter for overflatefriksjon og temperatur. I tillegg er testforholdene for vinter- og sommerdekk forskjellige.
I likhet med klassifiseringen av rullemotstand finnes det ingen «D»-klasse. Et dekk som ligger like under «C»-karakteren, vil få karakteren «E» for våtgrep. I tillegg finnes det ingen «G»-klassifisering for våtgrep. Den laveste karakteren for våtgrep er «E».
Graderingen nederst på etiketten angir dekkets utvendige støy.
Ekstern støy vises på to forskjellige måter på etiketten. For det første ved det spesifikke støynivået målt i desibel
Men fordi man ikke kan forvente at forbrukerne uten videre vet hva som er et rimelig støynivå for en bestemt dekkstørrelse, finnes det et enkelt grafisk hjelpemiddel som viser enten 1, 2 eller 3 «lydbølger». Disse lydbølgene illustreres som buede, svarte linjer som øker i størrelse etter hvert som støynivået øker.
Et dekk som viser 1 «lydbølge», har den laveste karakteren for støy for sin størrelse. To «lydbølger» betyr en middels klasse, mens tre «lydbølger» betyr at dekket er i den mest støyende klassen for sin størrelse.
Vær oppmerksom på at jo bredere dekket er, desto mer støy vil det lage. Derfor varierer lydbølgeklassifiseringen i henhold til dekkets seksjonsbredde. For eksempel kan et veldig bredt dekk som har et støynivå på 70 desibel, ha en lav «lydbølge»-klasse. Et smalt dekk med samme støynivå på 70 desibel vil derimot ha den høyeste «lydbølge»-klassen.
